Bibel-likevekten

Under en runde med belgisk øl og skotsk whisky i fjor sommer, kom en skotte, en danske, en australier og undertegnede i diskusjon om amerikansk religiøsitet. Mark (skotte i USA) presenterte sin teori om bibel-likevekten. Den går som følger:

Forestill deg at du og din familie flytter til et nytt sted hvor som helst i USA, men utenfor de store byene. Du trenger et sosialt nettverk, og din ektefelle trenger en jobb. Hva gjør dere?

Dere går i kirken!

Kirken er den primære sosiale møteplass i en hvilken som helst amerikansk småby, og du kommer ikke utenom den, hverken på onsdagskvelder (sosialt) eller på søndagsformiddager (man må gå til messe dersom man skal ha en unnskyldning til å treffe naboer på onsdagskveldene).

Du kan selvsagt la være, men regn ikke med særlig mye kontakt med dine naboer, og du kan anse det som utelukket at din ektefelle får en jobb i nærheten. Resultatet er at du svelger din ateistiske stolthet, og går i kirken. Regn også med at du som nytilflyttet kan få din tro testet når du møter til kirkekaffe på onsdagene, så det er en fordel at du leser litt i bibelen innimellom onsdagstreffene.

Men du er ikke alene om det! Hvis du føler deg dratt mot kirken, kan du regne med at det også er andre som dras i samme retning.

Problemet med bibel-likevekten i USA er at den er stabil, en såkalt Nash-likevekt, hvor du ikke alene kan bryte ut og finne på noe annet som gir deg et bedre individuelt resultat. Det perverse resultatet av denne likevekten er at det er flere som møter til messe uten å tro.

Jeg tror faktisk denne bibel-likevekten er så sterk at det egentlig finnes langt flere ateister enn de få fem prosent av amerikanere som tør innrømme det!

Bibel-likevekten er som sagt stabil på den amerikanske landsbygden, men den finnes også i Norge, dog i sameksistens med flere alternative likevekter. Den er altså ikke fullt så stabil i Norge. Men hvis du tenker deg om, finnes det flere ganger i ens liv hvor man blir dratt mot kirken. Når venner av meg velger kirkelig vielse, så synes jeg jo faktisk at det er hyggelig å gå i vielsen deres, når familie av meg velger å døpe sine barn, så synes jeg det ikke er fullt så hyggelig, men det ville da være ekstremt respektløst å ikke møte til dåpen. Ofte hender det at foreldrene til de nyfødte ikke bryr seg så mye om dette med kristen dåp, men føler press fra barnets besteforeldre og oldeforeldre å døpe sitt barn. Selv må jeg innrømme at jeg er konfirmert, og det var først og fremst mitt ønske om å ikke skuffe mine besteforeldre som ledet meg til å ta i mot nattverd den eneste gangen i mitt liv. Og ikke minst, hvem nekter å gå i en begravelse fordi den holdes på statskirkelig grunn?

Kun 22% av danskene tror på Jesu oppstandelse, mens øvrige 30% er i tvil, og kun 10% tror på djevelen og helvete. Jeg vil anta at de som tror at Maria var jomfru ligger et sted mellom disse 10 og 22%. Likevel er 83.1% av den danske befolkning registrert som medlemmer i folkekirken.

Det er en sterk bibel-likevekt, det!