Om Richard Dawkins' 'The God Delusion' (Gud - en vrangforestilling)

En parodi av en religionskritikk, av Terry Eagleton i Morgenbladet (kun for abonnenter), se evt. Lungig, Flailing, Mispunching i London Review of Books (abonnementsfri).

En parodi på en Dawkins-kritikk, av Even Gran, journalist i fritanke.no.

Gjett hvem jeg holder med, da?

Bilder fra en bosetning

Som dere sikkert har forstått i noen av mine tidligere poster, så er jeg altså en bosetter her nede. Bosetningene er temmelig så permanente, som i dette tilfellet: studentbyen på French Hill, og luksushotellet Hyatt Regency (siste bildet).




Nå er riktignok bosetterne ikke permanente, siden de er studenter og hotellgjester, men man kan forstå at det vil være betydelig motvilje fra israelere å gi opp slike bosetninger som dette. Resten av nabolaget på French Hill er et pent middelklasseområde, og folk oppfatter ikke seg selv som bosettere her.

For min egen del måtte jeg tatt bussen hver dag til universitetet (som ligger innenfor sin egen lille grønne linje), heller enn en kort spasertur.

"Facts on the ground" gjør livet enklere for israelerne, og løsningene på konflikten mer komplisert.

96% vil heller ha Klagemur enn fred

Klagemuren sees ikke så godt på dette bildet,
men den står bak trærne til høyre.

I en meningsmåling som refereres av Ha'aretz i dag sier 96% av Israelske jøder at de ikke vil bytte Vestveggen av det siste tempelet mot varig fred. Dette er selvsagt et sted av enorm religiøs betydning for jødene, men det viser også hvilket hinder religion kan være for fred. Hele 43% sier overhodet nei til å overlate noe som helst av gamlebyen til palestinerne, selvom det øvrige har en langt fra så hellig betydning. I en eventuell fredsavtale som skulle innebære hele gamlebyen av Jerusalem, vil jødene selvsagt få tilgang til de hellige stedene. I en ordentlig fred vil de være fri til å gå hvor de vil i de palestinske områdene, likesom man nå kan bevege seg fritt i Egypt og Jordan. Palestinerne ville selvsagt vært like så sprø dersom de skulle kreve de jødiske områdene av gamlebyen i bytte mot fred, så reelt sett betyr ikke de 96% så mye. De 43 prosentene er derimot langt mer urovekkende!

Ikke alt rødt er av det vonde

Den relanseres i disse dager for en kort periode i Danmark.  
I Israel av alle steder er den å få overalt.  Ikke bare det, men den er også blant de billigste sortene man kan kjøpe!

Verden er som kjent urettferdig, men jeg får nyte Tuborgs Lille Røde mens jeg kan!

Studentdemonstrasjoner

En av fordelene med å bo i en by midt i sentrum av en så langvarig konflikt, er at det ikke mangler politi her.  Torsdag kveld dro jeg ned til sentrum for en pils eller tre, vel uvitende om at det foregikk studentdemonstrasjoner i sentrum (studentene har streiket i en måned nå - men mental sultestreik er liksom ikke så truende på myndighetene).  

Jeg leste i avisene i dag at det hadde vært ca. 1000 demonstranter, og at de hadde blitt fjernet med makt da de gikk til ulovlig blokkering av en av Jerusalems hovedgater, Jaffa Street.  

Da jeg kom ned til Jaffa Street, var det ikke særlig mange studenter igjen, 30-50 stk, toppen.  Kun to røde flagg med hammer og sigd var å se, samt en teddybjørn eller noe liknende som var spikret fast til en stokk.  Hva den skulle symbolisere aner jeg ikke. 

Selvsagt hadde jeg ikke tatt med meg kamera for å ta bilde av øl, så jeg gikk glipp av noen vidunderlige kodakøyeblikk.  Det som sperret gaten var ikke studenter, men politibiler på rekke og rad.  Hvis det var rundt 40 av dem, overdriver jeg ikke.  Halvparten militærpoliti.  Rundt studentene stod en ring av tre rader med politifolk, og rundt der igjen stod nyskjerrige tilskuere.  Det må ha vært minst 4-5 ganger så mye purk som demonstranter.  Og oppe i gaten stod hesteekvipasjene til opprørspolitiet.

Som erstatning for kamera fant jeg dette bildet på nettet:

http://www.ynet.co.il/articles/0,7340,L-3398396,00.html

Jeg ante på det tidspunktet selvsagt ikke at demonstrasjonen hadde vært langt større, men selv med 1000 demonstranter er et så massivt politioppbud latterlig med skandinaviske øyne (og de røde kommunistflaggene likeså latterlige med liberale øyne - så det går vel opp i opp :-)

Godt å vite at politiet har nok av ressurser her nede ;-)

Velkommen til Ny Alliance

Så kan verden glede seg over en nytt tilskudd til stammen av liberale partier. Naser Khader, Anders Samuelsen og Gitte Seeberg har brutt ut fra Radikale Venstre og de Konservative, og stiftet Ny Alliance. Etter at Venstre (Danmarks såkalte liberale parti) har beveget seg kraftig mot høyre i dragsuget etter Dansk Folkeparti, og Radikale Venstre har beveget seg mot venstre som følge av økt tilstrømning av sosialistiske medlemmer, har jeg følt et savn etter et ordentlig liberalt parti i sentrum av dansk politikk. Så får vi vente og se om Khader og co. har velgerne bak seg, og ikke minst tilstrømmende medlemmer med seg (og ikke mot seg som tilfellet er hos de Radikale). Jeg er skeptisk til hva de mener med en "stram, men human udlændingepolitik", men hvis de er stram mtp hvilke krav som stilles, og human mtp hvem som slipper inn, kan vi kanskje ha noe å glede oss over! Hell og lykke, og til lykke med dagen!

Opprop mot steining

Gå til http://www.opprop.no/opprop.php?id=doaa for å signere

Doaa Khelil

Til: norsk UD + Amnesty

Høyt skrik fra Kurdistan
MINNEMARKERING
Mandag 7.mai, kl 17:00 i Rådhuskantinen [Bergen]

kampanje mot drap og steining av kvinner i Kurdistan.

Fordøm det brutale drapet på Doaa ved steining – hennes eneste forbrytelse var å bli forelsket. Hun ville bestemme over sin egen kropp, tanker og følelser.

Doaa ble steinet til døden i sentrum av byen Bashiqa i Nord-Irak foran øynene på hundrevis av mennesker og myndighetene gjorde ingenting for å forhindre at denne forbrytelsen skjedde. Tvert imot, de var til stede og banet vei for at denne forferdelige forbrytelsen kunne finne sted.

Doaa var en 17 år gammel jente fra en Yazidi familie . Hun ble drept fordi hun var forelsket i en muslimsk arabisk mann og hadde konvertert til Islam for å kunne gifte seg med kjæresten. De steinet henne til døde i offentlighet den 7. april 2007, i byen Bashiqa.

Det er kjent at kvinner i Kurdistan og Irak er undertrykket. De få rettighetene de har er veldig begrenset.
Drap, selvmord og vold mot kvinner er en hverdagslige hendelser i Kurdistan. Doas drapsmenn er fortsatt fri og det er en indikasjon på at slike forbrytelser mot kvinner blir tolerert..


Myndighetenes beskytter ikke kvinner, og håndhever ikke loven mot kriminelle. Dette har skapt en situasjon der tusener av kvinner blir offer for såkalte ”æresdrap”. Volden har økt som et resultat av patriarkalske og religiøse tradisjoner og regjeringens og partienes holdning


Vi fordømmer denne barbariske handlingen på det sterkeste, og vi oppfordrer alle menneskerettighets- og kvinnerettighets organisasjoner, politiske partier, og aktivister i Kurdistan og globalt til å fordømme denne forbrytelsen.

At en slik forbrytelse kan skje i fullt dagslys er en skam for myndighetene som ikke vil beskytte kvinner fra slike umenneskelige og uverdige skikker. Det er en skam for hele samfunnet at ikke flere protesterer mot det som skjer til å med parti og regjerings medlemmer utføre vold. Steiningen av Doa er et farlig forvarsel om at flere kvinner kan bli offer for steining.


Vi holder de Kurdiske regionale myndighetene ansvarlige for livene og beskyttelsen av kvinnene i denne regionen, og vi mener at brutaliseringen og ofringen av kvinner må bli gjort slutt på.

Shilan Shorsh
Shilan1@hotmail.com mobil 48295899
Leder for selvstendigdemokratisk kurdisk kvinneforening.



Vi fordømmer drapet på Doaa Khelil 7. april 2007, i byen Bashiqa og krever :
• De Kurdiske regionale myndighetene må stille drapsmennene og de som oppfordret til drap for retten. De skyldige må straffes.
• De Kurdiske regionale myndighetene må vedta lover mot terror, drap og undertrykking av kvinner, og straffe kriminelle.
• For å unngå slike barbariske forbrytelser fra å bli en norm og en skikk i det Kurdiske samfunnet, må de kurdiske regionale myndighetene kriminalisere æresdrap og alle typer vold mot kvinner.
• De som utleverte Doa må også stilles for retten.

---

Registrert av:
Frank Mo, Selvstendig Demokratisk Kurdisk Kvinneforening [09:25 03.05 2007]

Død over kulturrelativismen!

Jeg har to grunnfag i kulturrelativisme: sosialantropologi og religionsvitenskap.

Kulturrelativismen hører til en tid da sosialantropologene reiste med dampskip til eksotiske stillehavsatoller, ikke til vår tid når sosialantropologene kan nøye seg med å ta på tøflene og gå over gangen for å ringe på hos naboen.

Takket være kulturrelativsme får vi færre terrorister blant vår egen innvandrerungdom (Francis Fukuyama: Identity and migration), men vi får flere kvinnemishandlere. Jeg mener det er langt viktigere å bekjempe kvinnemishandling enn terrorisme, så den trade-off'en er jeg villig til å risikere. Noen, som Hege Storhaug og Karen Jespersen, bruker kulturrelativismen som begrunnelse til å begrense muslimsk innvandring. Storhaug og Jespersen mener muslimske menn er kvinnefiendtlige, men det vil jo bare holde deres koner og døtre enda mer i sine menns makt dersom de ikke får bo i vestlige land. Med andre ord: Hege Storhaug og Karen Jespersen er kvinnefiendtlige! Innvandring gjør Vesten mye mer spennende og livlig, men noen steder må vi sette grenser. Løsningen er ikke som Storhaug og Jespersen vil ha mellom samfunn, eller som kulturrelativistene foretrekker: internt i samfunnet! Grensene etablerer vi sammen som ett samfunn!

Takk til Tomas som har tipset meg om denne: Johann Hari: How mulitculturalism is betraying women

Fra barnebarn av en terrorist til fredelig verdensborger!

Forrige uke hadde vi besøk av en bekjent av de jeg deler leilighet med, og som naturlig er når jeg blir spurt om hva jeg driver med, så skal det diskuteres litt politikk. Helt sikkert mindre slitsomt for meg som statsviter å bli bedt om å diskutere politikk enn det er for en lege å diskutere medisin på fritiden ;-)

Vedkommende var sånn ca 27-28 år gammel, og erklærte stolt at han stemte på Likud. Det sa jeg var helt i orden, det er det mange som gjør. Videre sa vedkommende at Menachem Begin var den beste statsministeren Israel har hatt. Fyren var knapt nok født da Menachem Begin gikk av, så jeg syntes det var en litt underlig påstand, men han forklarte at Begin og bestefaren hans hadde vært nære venner. Veldig nære venner. Bestefaren hadde nemlig hatt ansvaret for bombeproduksjonen til Irgun Zvai Leumi (se posten Seierherren skriver historien), og det var ham som hadde laget bomben som sprengte King David Hotel i 1946 hvor 91 mennesker omkom. Han vedkjente seg at bestefaren kunne anses som terrorist. Jeg beroliget ham med at jeg ikke hadde planer om å dømme ham på bakgrunn av hva bestefaren hadde gjort, så vi hadde en fredelig tone hvor vi kunne diskutere videre.

Han var overhodet ikke låst i sin tankegang om Israels suverene rettighet over de okkuperte områdene, og han sa at han så mange problemer med den økonomiske situasjonen til palestinerne. Det åpnet en del dører for meg:

Jeg satte i gang følgende argumentasjonsrekke:

1: Først fremførte jeg påstanden om at de fleste mennesker sannsynligvis er mest opptatt av å sikre et godt og verdig liv for seg og sine. Her var det viktig å få bekreftet enighet, ellers kunne jeg ikke nå langt videre. Min nye venn var helt enig, så her var det bare å kjøre på.

2: Neste påstand var at de tre vanskeligste punktene i konflikten mellom Israel og palestinerne er Jerusalem, bosetningene, og flyktningene. Her åpnet jeg for innspill på hva den jeg diskuterte med mente er det vanskeligste; selv mente han at bosetningene godt kunne ryddes, man kunne sikkert finne på en måte å dele Jerusalem på, men flyktningene var et stort problem. Uansett hva han hadde svart var min tanke å kjøre alle tre inn på det samme spor: nemlig å leve og bo.

3: Deretter avslørte jeg meg selv som markedsliberalist. Hvis den jeg diskuterer med er opptatt av Israels og jøders rettigheter foran andres, så er vedkommende sannsynligvis ikke sosialist (i hvert fall ikke hvis det er en yngre person), så det skal være enkelt å få gjennomslag for synspunktet om at det frie markedet er den beste måten å sikre en optimal fordeling av ressurser på. Nå var jo fyren Likudvelger, av vestlig avstamning, og jeg hadde ingen problemer med å selge dette argumentet. Selv er jeg sosialliberal, så jeg ser behovet for visse reguleringer av markedet, men det kompliserer argumentet, men den diskusjonen klarte jeg å unngå.

For de som bruker samme argumentasjonsrekke, er det viktig at den du diskuterer med er enig så langt.

4: Så nevnte jeg hvordan EU fungerer markedsmessig, Norges forhold til EU, osv, og sa at jeg på bakgrunn av min markedsliberalisme også mener at mennesker som er frie til å reise og bosette seg akkurat der de ønsker, er den beste måten å sikre en optimal fordeling av mennesker på. Mennesker som ønsker å skape et godt liv for seg og sine, bør være frie til å reise der de ønsker. Sånn er det i EU, sa jeg, og pekte på meg selv. Norsk, men bor og arbeider i Danmark. Og jeg kunne bodd og arbeidet hvor som helst det måtte passe meg innenfor EU. Men jeg mister ikke mine rettigheter som nordmann selv om jeg bor i Danmark, og jeg har samtidig tilgang til alle rettigheter som borger i Danmark, med unntak av stemmerett til nasjonalforsamlingen.

5: Deretter sa jeg at jeg skulle ønske at Israel og Palestina en dag blir medlemmer av EU. Dersom israelere og palestinere begge hadde vært medlemmer av EU, ville begge folk kunne reise og bosette seg fritt innenfor EU, men samtidig beholde sitt borgerskap. Det strider kanskje litt mot sionismen at jøder skal flytte tilbake til Europa, men jeg tror ikke mange vil benytte seg av den muligheten. Svært mange jøder har allerede i dag et dobbelt statsborgerskap, men velger likevel å bo i Israel. Det kommer de til å fortsette med. De som derimot kan hende velger å flytte på seg, er palestinere, og især de som bor i flyktningleire. I så tilfelle vil mye av flyktningproblemet være løst. Og noen hundre tusen fra eller til i Europa spiller ikke så stor rolle når det allerede bor 460 millioner mennesker innenfor EU.

6: Det neste argumentet er at i EU, bør palestinske flyktninger få status som borgere av Palestina. Nåværende arabiske Israelere skal selvsagt ikke miste sitt Israelske statsborgerskap. Likevel vil dette beholde Israel som en jødisk og demokratisk stat (noe som er (på kanten av) en selvmotsigelse).

7: Jeg hadde fremdeles vedkommende med meg i argumentasjonen, så jeg kunne komme med sluttargumentet: Dersom både Israel og Palestina er med i EU, og landenes borgere er frie til å bevege seg fritt innen Europa, må de også stå fritt til å bevege seg fritt mellom Israel og Palestina. Det betyr at jødiske, så vel som norske og andre bosettere, står fritt til å bosette seg hvor de ønsker, selv midt i Hebron, og palestinske flyktninger fritt til å bosette seg hvor de ønsker, selv om det måtte være midt i Tel Aviv.

Han kom med litt motargumenter her, som at dette er jo noe Israel har brukt sin hær til gjennom mange år for å unngå innvandring, og ikke minst unngå å bli okkupert av de arabiske nabolandene.

Ja, sa jeg, men som nordmann trenger jeg ikke det norske luftforsvaret eller sjøforsvaret til å passe på meg, jeg har dette, sa jeg, og trakk opp passet mitt.

Fyren så helt sjokket ut og kom med en uttalelse jeg ikke hadde forventet av en som stolt stemmer Likud og som har stor respekt for sin terroristbestefar: han spurte med lengsel i stemmen om han ikke kunne få passet mitt.

Ja, sa jeg, få Israel og Palestina til å slutte fred, få landene med i EU, og du vil være fri til å bosette deg hvor du ønsker i EU, Norge inkludert, og du vil være hjertelig velkommen! Det ville være en glede for meg! Så på den måten kan du få passet mitt!

Fyren hadde faktisk tårer i øynene. Han sa han hadde lært mer av meg den siste timen enn hva han hadde gjort på mange år. Det virket som om økonomistudenten foran meg innså at bestefaren nok hadde kjempet den feile kampen for at man skal kunne leve godt og trygt som jøde. Han innså at han kunne forstette med å være jøde og israelsk, og samtidig også være en del av en større verden!

Hvis det finnes flere som ham, er det kanskje en sjanse for at det en eller annen gang faktisk blir fred her nede!