31 august 2009

Endelig prediksjon for stortingsvalget 2009

Nå når meningsmålingene for august foreligger, er det på tide å sammenlikne meningsmålingene med prognosene mine for august.

Tabell 1 viser det vektede gjennomsnittet for august, min prediksjon for august basert på tidsserieregresjon for siste to stortingsperioder til og med juni 2009, og differansen mellom gjennomsnitt og prediksjon. Vektingen har blitt gjort sånn at de medier som har publisert flere målinger i august vektes ned for å unngå at én bestemt metode får større betydning denne måneden enn den har hatt i de tidligere månedene da det bare kom én måling i hver avis eller tv-kanal.

Tabell 2 viser prediksjonen for valget basert på juniprognosen, og en justert prediksjon basert på differansen mellom prediksjonen for august og målingene for august. Som dere ser, summeres den opprinnelige prediksjonen opp til 98.3%, altså er det 1.7 prosentpoeng som ikke fordeles, mens den justerte prediksjonen summeres opp til 101.2%, altså en overprediksjon på 1.2 prosentpoeng.

Tabell 3 trekker de 1.2 prosentpoengene fra den justerte prediksjonen, fordelt etter partienes størrelse. Ettersom jeg har brukt historiske valgdata for valgmåneder, kan jeg ikke bruke meningsmålinger i september til å justere min prediksjon. Dette er derfor den endelige prediksjonen min for stortingsvalget 2009:

Rødt

Rødt gjør det nøyaktig som forventet, inkludert en innberegnet mobiliseringseffekt i august. Det er derfor ingen grunn til å vurdere Rødt annerledes enn predikert, men en knapp justering ned pga overprediksjon. Valgresultat = 1.8

SV

SV gjør det bedre enn forventet. Justering og vekting av prediksjonen for SV gir et valgresultat = 7.8

AP

Arbeiderpartiet har gjort det noe bedre enn forventet, men de gjorde det bedre gjennom sommeren enn det de klarte i august. AP har med andre ord beveget seg ned igjen i retning av forventet trend. Ved å ta høyde for differansen og utligne overprediksjonen får jeg et valgresultat for AP = 33.3

SP

Senterpartiet har enten ikke fått den forventede mobiliseringseffekten i august, eller de gjør det simpelthen grunnleggende dårligere enn forventet. Hvis det første er tilfellet skal ikke prediksjonen for SP justeres, men hvis det andre er tilfellet må den justeres. Jeg velger å være konservativ, og justere ned. Valgresultat = 6.0

KrF

KrF gjør det omtrent som forventet, men på grunn av overprediksjon etter justering blir den vektede og justerte prediksjonen for KrF også justert litt ned. Valgresultat = 6.1

Venstre

Situasjonen for Venstre er den samme som for SP. Enten mangler den forventede augustmobiliseringen, eller så gjør Venstre det grunnleggende dårligere enn forventet. Her velger jeg også den konservative antakelse, og justerer Venstre ned. Valgresultat = 6.1. Det er en betydelig nedjustering i henhold til tidligere prediksjoner. Prediksjonen basert på regresjon til og med mars gav 6.9, prediksjonen basert på regresjon til og med juni gav 6.8, og den nedjusterte prediksjonen gir altså 6.1

Høyre

Høyre har gjort det noe bedre enn forventet, og blir justert noe opp i forhold til juniprediksjonen (men fremdeles ned i forhold til marsprediksjonen). Valgresultat = 13.7

FrP

Fremskrittspartiet har gjennom hele sommeren gjort det langt bedre enn forventet. FrP stikker derfor av med mesteparten av restsummen på 2.9 prosentpoeng, og får en vektet justert prediksjon for valget = 23.6

Andre

De øvrige partiene gjør det også marginalt bedre. Dette kan skyldes at Miljøpartiet De Grønne har markert seg langt bedre i år enn i tidligere år. Valgresultat for andre partier = 1.6

Mandater

Jeg må presisere at mine analyser er av prosenter, og ikke mandater. Det er en rekke problemer beheftet med mandatberegningene, men hvis dette blir valgresultatet gir Celius (som er et mye anvendt mandatberegningsprogram) følgende fordeling (tabell 4):

De rødgrønne inkl. Rødt er altså beregnet å ta 85 mandater, mens de ikke-sosialistiske partiene er beregnet å ta 84 mandater. Dette er så hårfint at bruken av mandatberegning på bakgrunn av valgdeltakelsen i 2005 blir høyst usikker!!!

Et problem er at det er all grunn til å tro at Celius tar feil i mandatberegningen for Rødt. Det er ingenting i hordalandsmålingene som skulle tilsi at Torstein Dahle er inne på Stortinget slik Celius beregner. Da er spørsmålet hvem sistemandatet i Hordaland går til. Med Celius’ beregning er det SP og FrP som kniver om sistemandatet. Går det til FrP vipper balansen, men det kan også gå til Senterpartiet (som iht Celius kun ligger inne med et utjevningsmandat). I så tilfelle vil nok KrF være nærmest til å ta utjevningsmandatet i Hordaland (slik de har i inneværende periode), noe som også vil tippe balansen over i ikke-sosialistisk favør.

Man skulle tro at dette burde være et incentiv for SV-velgere i Hordaland til å melde midlertidig flytting til Rødt, men så enkelt er det ikke. Paradokset for sosialistiske velgere er at Stoltenberg med all sannsynlighet vil fortsette alene dersom Rødt havner på vippen, noe Ola Borten Moe også har signalisert at Senterpartiet vil akseptere. SV kan altså risikere å bli kastet ut av regjering dersom Rødt kommer i vippeposisjon.

Mandatfordelingen er altså vidåpen, men så lenge det enten blir rødgrønt mindretall med Rødt på vippen, eller ikke-sosialistisk flertall med FrP som største parti, vil det mest stabile regjeringsalternativet bli en ren arbeiderpartiregjering. Det har både Lars Sponheim og Siv Jensen skrevet under på. Og det er et hån mot begge partilederne og deres parti å tro at en av dem vil la seg korrumpere med stortingspresidentens kontor for å jenke seg.

Jeg vil oppfordre alle partimedlemmer til å gjøre sitt beste i valgkampen og bevise at jeg tar feil og at jeg undervurderer resultatet for hvert av dem! Jeg skal ikke legge skjul på at jeg selv blir fornøyd hvis det viser seg at jeg har tatt feil for en rekke av partiene, og da spesielt ett av disse.

Hva tror du valgresultatet blir, og hvilken regjering får vi?

Andre gjennomsnittsmålinger for august:
VG, TV2, NRK

2 kommentarer:

Anonym sa...

Veldig bra, tror ikke man kommer noe særlig nærmere en god prediksjon ut fra målingene. Håpløst at media stort sett driver og kommenterer enkeltmålinger som hopper opp og ned. De skal vel reklamere for målingene de selv har bestilt. Men så er det et par spørsmål: Hva med forskjellen mellom å svare på meningsmåling, og faktisk å stemme? Jeg har et inntrykk av at Frp historisk sett gjør det noe dårligere i valg enn meningsmålingene skulle tilsi, og tilsvarende at Sp gjør det bedre. Vi får se. Den siste ukjente faktor er de som (om)bestemmer seg rett før valget. Så jevnt som det blir i år, vil antagelig disse avgjøre utfallet.

stianlud sa...

Takk. Ditt inntrykk er riktig, og prediksjonsmodellen tar høyde for dette, basert på signifikanstesting av forskjeller mellom historiske meningsmålinger og valg for de ulike partiene. Men helt mekanisk kan jeg ikke gå til verks (det ville f.eks. sende SV helt i bunn pga tidligere katastrofevalg sammenliknet med målingene).

Den ukjente faktoren med de som mobiliseres rett før valget er i høy grad innberegnet her.

Når det gjelder forskjellen mellom det å svare på en meningsmåling og det å stemme, så bruker jeg en hybridmodell mellom meningsmålinger og valgresultat, da jeg har en tidsserie med månedlige gjennomsnittsmålinger for de siste to stortingsperioder, men bruker faktiske valgresultat de månedene det har vært avholdt valg.

En annen måte å predikere valg på står Sveinung Arnesen for, som har etablert forsøk med et børsliknende marked (se f.eks. http://voxpublica.no/author/sarnesen/ og http://www.ba.no/nyheter/politikk/valg/article4554258.ece). Logikken her er at man kjøper eller selger "aksjer" i partiene basert på at de skal løses inn den 14. september, mens meningsmålingene typisk spør "Hva ville du stemt hvis det var valg førstkommende mandag?".

Felles for oss begge er at vi med våre metoder kan sortere ut støy (tilfeldige svingninger) fra grunnleggende oppslutning, og eventuelle reelle hendelser som gir partiene et løft eller en nedtur kan plukkes opp på en måte som tradisjonelle norske valgforskere (som bare legger en linjal over tidsserien) ikke kan klare.

Sånn sett er prediksjonslinjen frem mot valget vel så interessant som selve valgresultatet, fordi vi da kan plukke opp hvorvidt partiene gjør det bedre eller verre enn det som statistisk sett er forventet.

De som vil avgjøre valget i år er ikke de trofaste velgerne som stemmer på DET partiet som er BEST for dem (som i faglitteraturen kalles for optimerende velgere), men de som vurderer litt frem og tilbake og lander på ETT parti som er GODT NOK (søkende velgere).

Det partiet som klarer å kapre flest søkende velgere fra de andre partiene, vil være valgvinneren.