Slipp Harry fri!

Foto: IAN HOLDING

Nå er det på høy tide å få avskaffet kongehusene i Europa, vi er nemlig på vei tilbake til middelalderen! Jeg kommer ikke på noen tilfeller i nyere tid hvor mennesker har måtte
dø fordi en vestlig kongelig kjeder seg, men et slikt tilfelle er under oppseiling. Prins Harry kjeder seg (noe som er fullt ut forståelig), og vil i krig (noe jeg ikke forstår).

Ifølge The Guardian er militsene som er lojale til Moqtada al-Sadr klare til å gå etter prinsen når han kommer til Irak. Selv om de ikke skulle få fatt på ham, vil jakten alene koste menneskeliv som ville vært spart dersom prinsen hadde kunne tatt seg en vanlig kontorjobb som de fleste andre normale mennesker.

Harry er selv et offer, og en slave av sitt folk. Han er uten stemmerett, ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og religionsfrihet. For at han skal få seg noe vettugt å ta seg til må han få slippe fri! På ingen måte forsvarer hans offer at vi i det Herrens år 2007 skal få oppleve at britiske menn og kvinner skal ofre sine liv for en prins som kjeder seg!!!!!

Pissed Catholic Mother

Denne passer godt sammen med budskapet i videoen "Hollywood and God" og ellers i teksten på www.hollywoodblasphemy.com :-)

Om kippah på hodet og hund i bånd

På tirsdag var det den israelske nasjonaldagen, så jeg tok turen ned til sentrum for å kikke på livet. Jeg hadde forventet en orgie i nasjonalisme som kun 17-mai kan slå, men det var overraskende stille. Sørvest i Israel ble riktignok noen Quassam-raketter skutt fra Gaza som en vennlig hilsen derfra, og noen palestinere ble riktignok skutt og drept i et like vennskapelig svar, men det er jo ingenting ualminnelig i det!

I Jerusalem derimot var gatene ganske så tomme, og de fleste kaféene var stengt. Jeg hadde fått beskjed om at det var vanlig å samle seg i parken under nasjonalforsamlingen (Knesset) for å grille, så jeg tok sikte på Knesset og leitet etter mennesker.

Det første tegn til grilling var en kar som hadde satt seg ned rett ved siden av bilen med grillen sin. "Her blir det folksomt", tenkte jeg, siden man tar til takke med en grillplass like ved der man har parkert.


Da jeg bevegde meg oppover fikk jeg øye på flere slike løsninger. Mye biler, lite gress, og en gjeng rundt en grill her og der. Men jeg tror ikke det var plassproblemer som gjorde at folk ikke forlot parkeringsplassen. Heller latskap tenker jeg, for parken var langt fra så tettpakket som jeg hadde forventet. Vel, de skyggefulle plassene var noe tettere befolket enn de åpne, og det kan forklare litt. I tillegg hadde mange som tydeligvis hadde vært tidlig ute og sikret seg et godt område mellom tre-fire trær spent opp sperrebånd mellom trærne for å få monopol på plassen.


Det som egentlig er tema for denne posten, er at jeg la merke til at hovedvekten av de som hadde med seg hund var påfallende arabiske av utseende. Med andre ord, hund er populært blant sephardi- (øst-) jøder.

Bibel-likevekten (se tidligere post) forklarer også dette fenomenet. Jeg har fra før hørt at ikke-troende sephardijøder velger å bære kippah (den lille kalotten på hodet) på samme måte som konservative og ortodokse jøder, altså hele tiden, ikke bare i synagogen eller ved religiøse tilstelninger. Dette gjør de for å vise at de ikke er arabere.

Dette er trist av flere grunner. Åpenbart synes jeg som ateist at det er trist at ikke-troende velger religiøs symbolikk, men først og fremst trist fordi dette er et tegn på etniske skiller og rasisme. Østjødene har fremdeles lav status sammenliknet med vestjøder, og har opp gjennom Israels historie vært utsatt for mye diskriminering. Palestinerne står "naturligvis" lavere på rangstigen, så det blir dermed forståelig at østjøder ønsker å signalisere sin jødiskhet.

En annen måte østjøder kan gjøre dette på, og som ikke er fullt så trist fra et ateistisk ståsted (men likefullt en konsekvens av religiøse lover, og fremdeles som konsekvens av diskriminering), er ved å eie hunder. Hunder er nemlig et skittent dyr for muslimer, så arabisk-utseende menn og kvinner med hund i bånd er da enten jøder, eller særdeles sekulariserte arabere (særdeles fordi hundehold medfører sosialt stigma for mennesker med en hovedsakelig muslimsk omgangskrets). I min konklusjon må jeg selvsagt ta høyde for at de kan være kristne arabere, men disse utgjør ikke en så voldsomt stor andel av befolkningen, så jeg mener hundehold sender et rimelig sterkt signal om at du er jøde og har rett på like vilkår selv om du er mørk i huden!

Mange sier det ikke blir fred i Midtøsten før israelerne slutter å diskriminere sine egne. Færre hunder i Jerusalem vil være et godt tegn!

Kosher-likevekten

Og så har jeg lagt mitt første kosher-egg, og det kun en knapp time inn i den israelske nasjonaldagsfeiringen. De to jeg deler hus med, påstår at de ikke er religiøse, men de holder likevel separat oppvask for tallerker, bestikk, kokekar etc, alt ettersom om man har tilberedt og spist kjøtt- eller melkeprodukter fra dem.

Et sånt regime må selvsagt gå dukken når man introduserer en sånn som meg inn i husholdningen. Til vanlig har jeg plasttallerkener og -bestikk til mine skitne spisevaner, men i dag hadde jeg i utgangspunktet laget meg en varm kjøttmiddag, og tenkte da at jeg ikke hadde bruk for å spise av plast. Helt til jeg fikk den glupe idéen å helle litt cottage-cheese over pastaen.

Hadde jeg bodd sammen med ortodokse jøder nå, måtte jeg nok sporenstreks funnet meg et nytt sted å bo. Enda godt de ikke er 'religiøse' de jeg bor med!

Jeg får uansett forsøke å skjerpe meg. Det tar seg ikke godt ut om jeg fortsetter å legge sånne egg.

Jeg må bare innse at jeg har blitt fanget av kosher-likevekten!

Søndag er den nye mandag

... og lørdag vet jeg ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til ennå.

Jeg forventet at det skulle ta lengre tid enn bare en helg å venne meg til den israelske helgerytmen, men det har gått overraskende bra. Fredagen var i grunn den snåleste dagen. Jeg droppet å spise frokost fordi det er en kaffe- og sandwichbar rett innenfor metalldetektorene i bygget der jeg låner kontor, men det første hintet om at dette ikke var en vanlig fredag var at det kun stod en vakt i porten, hvor det vanligvis er et massivt oppbud av sikkerhetsfolk, og kaffebaren var selvfølgelig stengt! Nå er det heldigvis sånn at man knapt kan løpe sekstimeteren mellom kaffebarene inne på universitetet (der har Århus Universitet virkelig noe å lære!!!), så jeg kunne konstatere at frokosten likevel var sikret da jeg rundet neste hjørne.

(En stille hovedinngang lørdags ettermiddag)

Videre måtte jeg ta meg tidlig fri, for butikkene stenger sånn i 14-15-tiden på fredagene, og helt stengt på lørdagene (i hvertfall i Jerusalem. Det er visstnok ett marked her som holder åpent, hvor 33% av de som går der er kunder, 33% er ultraortodokse jøder som bruker hviledagen til å protestere mot de handlende, og 33% er turister og politi som kommer for å holde øye med spetakkelet).

Før jeg gikk og handlet hadde jeg en prat med min tedrikkende venn nede på vaktrommet, og han anbefalte meg å ikke ta for langt av sted alene på fredagskvelden, siden man aldri vet hvilket budskap imamene finner på å bringe til sine lett antennelige menigheter, og så jeg ikke uforvarende rusler inn i menneskemengder på vei ut fra moskeene. Jeg tviler på at det er så ille som han får det til å høres ut, men jeg hadde ikke noe spesielt behov for en lengre rusletur på egenhånd uansett, så jeg gikk og gjorde unna helgehandelen og tok det rolig resten av dagen.

Lørdagen tok jeg med meg en bok og satt meg på en utkikksplass oppe ved universitetet, men en fremragende utsikt over Øst-Jerusalem og Gamlebyen. Etter å ha fått grillet min nyklipte skalle lenge nok fant jeg meg en kafe like utenfor hovedinngangen, og tilbragte resten av ettermiddagen der. Selv om byen var stille, og nesten ingen trafikk, gikk jeg rundt med lørdagsfølelse som naturlig er på en lørdag, og det var vel først da jeg gikk ut for en pils på kvelden at søndagsfølelsen begynte å komme krypende. Ikke særlig livlig i den lokale studentpuben, nei. Men, men, det var i det minste øl å få.

(Gamlebyen, sett fra Mt. Scopus i nord-øst)

I dag var det derimot helt vanlig mandag (problemene med å komme seg opp etter et par drinker kvelden før var også de samme :-). Det var overhodet ingen søndagsfølelse å spore i det hele tatt, og det var simpelthen utrolig snålt å se NRKs søndagsrevy nå i kveld!

Men i morgen er det ikke tirsdag, for nå kommer det to fridager på rad, med minnedag over de falne fra Israels kriger i morgen, og Israels nasjonaldag i overimorgen. Jeg er spent på hvilken dag det er på onsdag!?!

Spar dere bryet!

Til de av dere som ikke har lest kronikken min som jeg linker til i høyre kolonne: spar dere bryet med å lese den, moralistene som er mest opptatt av å signalisere sin egen moralske overmenneskelighet har vunnet, så den er uten betydning nå!

(Med mindre dere vil vite hvorfor det bærer galt av sted å blande inn moral i kriminaliseringsdebatten!)

Sludder og vrøvl

Utmerket kronikk i Jyllandsposten i dag av Alex Wittendorff, dr. phil., fhv. lektor [førsteamanuensis] ved Institut for Historie, Københavns Universitet.

Vedrørende sludder og vrøvl

I sandstorm som i snøstorm…

… tegner ungene på bilrutene. Det hebraiske universitetet ligger på en høyde øst for Øst-Jerusalem, altså et stykke inn på Vestbredden. Muren, gjerdet, sikkerhetsbarrieren eller apartheidmuren (velg navn etter eget forgodtbefinnende), snirkler seg tett inntil universitetet enkelte steder, andre steder ligger det palestinske hus bare et steinkast fra botanisk hage, og her hvor jeg bor, har universitetet bygget sine studenthjem rundt noen få boliger til flyktninger etter 1948. Disse flyktningene bruker de samme inngangsportene som studentene, og de samme parkeringsplassene, og noe annet skulle da bare mangle. Men som den Uzi-bærende sikkerhetssjefen med mastergrad i politisk islam sa til meg da han inviterte meg inn på te da jeg kom i går: de skaper en del trøbbel for ham. Jeg kommenterte ikke hvem som egentlig skaper mest trøbbel for hvem her, men at naboskapet ikke er helt enkelt kunne jeg med selvsyn konstatere på vei inn fra sandstormen som herjer utenfor: noen hadde tegnet et hakekors på bakruten til en av bilene som står parkert utenfor inngangspartiet mitt. Det er lenge siden jeg har sett den slags på parkerte biler i Bergen. I Jerusalem av alle steder får jeg det rett i trynet allerede andre dagen.

Øst for Øst-Jerusalem

Symbolikken blir tydelig med slike kontraster.

Sitter man i amfiteateret ser man ned på Vestbredden




og på muren som snirkler seg i åsene tett ved.

Seierherren skriver historien

Det er en velkjent sak at det er seierherrene (og overmakten) som får hånd om historieskrivingen. På min første dag i Israel ble jeg vist rundt i Tel Aviv, og vi fulgte strandpromenaden ned i retning Jaffa. Ved stranden like før Jaffa ligger et museum til ære for den jødiske motstandsbevegelse Irgun Zvai Leumi (IZL), ledet av Menachem Begin. Museet kan sees som et symbol på overtakelsen av Jaffa, tendensene til borgerkrig mellom de jødiske fraksjoner (skipet Altalena som fraktet våpen til IZL ble skutt i senk ved Tel Avivs strand av styrkene til den provisoriske regjeringen ledet av Ben-Gurion), og som et symbol på gjenreisning og standhaftighet (en moderne glassfasade er bygget over ruiner etter kampene).

I det jeg kommer inn, sitter det en kar i vanlig tøy og ber om å få sjekke sekken min. Etter at han har sett alt som er oppi, ber han meg sette den fra meg. Greit nok. Den neste jeg møter er en ung billettør som er kledd i moderne militæruniform. ”Jammen jøss”, tenker jeg, er ikke dette museet etter en terrororganisasjon, da? Greit nok at sivile vil opprettholde et slikt museum, men er dette noe staten driver, og i tillegg setter vernepliktige til å drive?

Ganske riktig, etter å ha betalt får jeg en brosjyre hvor det øverst står: ”State of Iarael [sic.], Ministry of Defense / Museums Unit”

Så til mitt poeng om historieskrivning. For meg blir det nemlig ganske perverst at forsvarsministeriet til en moderne stat skal gi meg en museumsbrosjyre hvor det på forsiden står at ”The I.Z.L. was a Jewish underground organization active in Palestine from 1931-1948, which retaliated against the anti-Jewish terroristic Arab attacks and rebelled against the British regime’s ”White Paper” policy, …”. Merk dere ordlyden som beskriver jødiske versus arabiske operasjoner, og merk dere underdrivelsen av operasjonene mot britene. I brosjyren finnes det ikke ett eneste ord om operasjoner som bombingen av det britiske sivile hovedkvarter i King David Hotel, hvor 91 mennesker mistet livet. Jeg kunne heller ikke se noe om den bombingen inne i museet, men jeg tok meg heller ikke tid til å gå rundt og kikke på alt (med andre ord, det kan være at bombingen er med i utstillingen).

Men, men. Rett skal være rett. Menachem Begin er ikke den eneste terrorist som har blitt opphøyd til statsleder og fått muligheten til å definere sin egen historie og bygge sine egne museer!

Militant ateisme?

Det river og sliter i meg. På den ene siden føler jeg for å være en myk ateist som respekterer andres tro, mens jeg på den andre siden har en viss sympati for typer som Sam Harris som legger seg ut med enhver troende, og som mener at de farligste er de økumeniske religiøse (og forsåvidt også de religionsrelativistiske ateister) som forsøker å forsone og bygge broer.

Språkbruken fra de religiøse er klar: de føler seg tydelig truet av de aktivistiske ateister. Ateister som ikke holder sin ateisme for seg selv blir stemplet som neo-ateister, misjonerende sekularister, zealous disbelievers, og som i denne kronikken (As religious strife grows, atheists seize pulpit), hvor Michel Onfray utpekes som den militante ateismes franske yppersteprest!

Det slår meg at religiøse ikke klarer å se ateisme som ikke-tro. Det er mulig det rett og slett er umulig for troende å forestille seg at det ikke går an å tro. Dermed blir ateister kategorisert som de som tror at det ikke finnes noen gud.

Men det er kanskje naivt av meg. Det kan være et element av en slik misforståelse i deres språkbruk, men jeg antar at språkbruken i all hovedsak er bevisst. Og det er kanskje naturlig at man svarer med samme mynt som man får kastet mot seg?

I denne kampen står ateistene nemlig alene. Selvsagt kan de inngå allianser med økumeniske kristne, jøder, muslimer og hinduister i sin kamp mot religiøse dogmer, som for eksempel i bekjempelse av AIDS, kampen for kvinners og homofiles rettigheter, eller bekjempelse av terrorisme, men til syvende og sist står ateistene alene mot alle trosretninger. Kanskje burde ateistene valgt sine kamper med omhu, og ikke gått løs på enhver troende, men holdt på sine strategiske allianser i kampen mot de mest perverse resultatene av religion? Likevel har jeg forståelse for de som ikke ser seg tjent med slike uhellige allianser, men derimot skyter mot enhver troende som kommer imellom.

Uansett er ikke den moderne ateisme så militant at den faktisk bruker våpen eller selvmordsbombere i sin kamp for å sekularisere verden, så det blir fullstendig feil å sammenlikne engasjerte ateister med de virkelige militante troende, selv om standhaftige ateister risikerer livet for sin ikke-tro!

Slutt med helligdagene!

Jeg kan ikke annet enn å stemme i Lars-Henrik Michelsens velkomsthilsen til Rune Aale-Hansens påskeutspill!

http://www.smp.no/default.asp?page=1003&item=901354,1&lang=1

http://www.uv.no/arkiv/pressemeldinger/unge-venstre-vil-ha-roddags-konto/

Hilsen en som ikke har tatt seg fri i påsken :-D

Det er mangt man skal slåss om!

Ultra-ortodoks ungdom i gatekamper med politi pga brødsalg!!!

http://www.haaretz.com/hasen/spages/846651.html


Hvordan skal det noensinne bli fred???

Bibel-likevekten

Under en runde med belgisk øl og skotsk whisky i fjor sommer, kom en skotte, en danske, en australier og undertegnede i diskusjon om amerikansk religiøsitet. Mark (skotte i USA) presenterte sin teori om bibel-likevekten. Den går som følger:

Forestill deg at du og din familie flytter til et nytt sted hvor som helst i USA, men utenfor de store byene. Du trenger et sosialt nettverk, og din ektefelle trenger en jobb. Hva gjør dere?

Dere går i kirken!

Kirken er den primære sosiale møteplass i en hvilken som helst amerikansk småby, og du kommer ikke utenom den, hverken på onsdagskvelder (sosialt) eller på søndagsformiddager (man må gå til messe dersom man skal ha en unnskyldning til å treffe naboer på onsdagskveldene).

Du kan selvsagt la være, men regn ikke med særlig mye kontakt med dine naboer, og du kan anse det som utelukket at din ektefelle får en jobb i nærheten. Resultatet er at du svelger din ateistiske stolthet, og går i kirken. Regn også med at du som nytilflyttet kan få din tro testet når du møter til kirkekaffe på onsdagene, så det er en fordel at du leser litt i bibelen innimellom onsdagstreffene.

Men du er ikke alene om det! Hvis du føler deg dratt mot kirken, kan du regne med at det også er andre som dras i samme retning.

Problemet med bibel-likevekten i USA er at den er stabil, en såkalt Nash-likevekt, hvor du ikke alene kan bryte ut og finne på noe annet som gir deg et bedre individuelt resultat. Det perverse resultatet av denne likevekten er at det er flere som møter til messe uten å tro.

Jeg tror faktisk denne bibel-likevekten er så sterk at det egentlig finnes langt flere ateister enn de få fem prosent av amerikanere som tør innrømme det!

Bibel-likevekten er som sagt stabil på den amerikanske landsbygden, men den finnes også i Norge, dog i sameksistens med flere alternative likevekter. Den er altså ikke fullt så stabil i Norge. Men hvis du tenker deg om, finnes det flere ganger i ens liv hvor man blir dratt mot kirken. Når venner av meg velger kirkelig vielse, så synes jeg jo faktisk at det er hyggelig å gå i vielsen deres, når familie av meg velger å døpe sine barn, så synes jeg det ikke er fullt så hyggelig, men det ville da være ekstremt respektløst å ikke møte til dåpen. Ofte hender det at foreldrene til de nyfødte ikke bryr seg så mye om dette med kristen dåp, men føler press fra barnets besteforeldre og oldeforeldre å døpe sitt barn. Selv må jeg innrømme at jeg er konfirmert, og det var først og fremst mitt ønske om å ikke skuffe mine besteforeldre som ledet meg til å ta i mot nattverd den eneste gangen i mitt liv. Og ikke minst, hvem nekter å gå i en begravelse fordi den holdes på statskirkelig grunn?

Kun 22% av danskene tror på Jesu oppstandelse, mens øvrige 30% er i tvil, og kun 10% tror på djevelen og helvete. Jeg vil anta at de som tror at Maria var jomfru ligger et sted mellom disse 10 og 22%. Likevel er 83.1% av den danske befolkning registrert som medlemmer i folkekirken.

Det er en sterk bibel-likevekt, det!

Politisk kompass

Jeg er veldig nysgjerrig på hvor mine lesere plasserer seg på det politiske kompasset som jeg linker til på høyre side. Selv plasserer jeg meg med verdien 3.88 på den økonomiske skala (sentrum med helning mot høyre) og verdien -8 på den sosiale skala (tilnærmet sosialanarkist). Hvor havner du?

Kjære biskop Kvarme!

Jeg velger her å resirkulere et brev til biskop Kvarme som finnes uttallige steder på nettet. Jeg har ikke funnet ut hvem det opprinnelig kommer fra, men ikke kreditér det til meg! Hvis noen kjenner opphavskvinnen eller mannen, så setter jeg pris på å få vite hvem som skal krediteres:

"Takk for kampen for den rette tro og at homofilt samliv ikke er forenelig med Bibelen og kristendommen! Det står jo klart i 3. Mosebok 18/22 at homoseksualitet er en vederstyggelighet...så det er jo ikke noe å snakke om!
Men nå trenger jeg noen råd om hvordan jeg skal leve etter Guds bud:

1. Hver gang jeg brenner en okse som et offer, vet jeg at dette gir en duft som velbehager Herren (3. Mosebok 1/9). Problemet er naboene!

2. Jeg ønsker å selge datteren min som slave (2. Mosebok 21/7). Med det prisnivået vi har i dag - hva mener dere er rett pris?

3. I 3. Mosebok 25/44 står det helt klart at jeg kan eie både mannlige og kvinnelige slaver så lenge de er kjøpt i et naboland. En venn av meg sier dette bare gjelder for svensker, og ikke dansker. Her trenger jeg litt hjelp - kan jeg eie dansker?

4. Jeg har en nabo som insisterer på at han skal arbeide på sabatten. 2. Mosebok 35/2 er helt tydelig på at han skal drepes. Er jeg moralsk ansvarlig for å gjøre dette selv?

5. En venn av meg mener at selv om det er en vederstyggelighet å spise skalldyr (3. Mosebok 11/10), så er homoseksualitet verre. Jeg er uenig!! Hvem har rett?

6. I 3. Mosebok 21/20 står det klart at jeg ikke må nærme meg Guds alter dersom jeg ser dårlig. Jeg innrømmer at jeg er nærsynt og bruker briller. Må synet mitt være helt perfekt eller opererer vi med litt slingringsmonn her?

7. De fleste av vennene mine går til frisøren. De klipper håret på sidene og tar skjegget i kantene. Dette er tydelig en synd i Følge 3.Mosebok 19/27. Hvordan bør de straffes?

8. Jeg har lest i 3. Mosebok 11/7-8 at jeg ikke må røre rester av en død gris, fordi det gjør meg uren. Kan jeg likevel spille fotball dersom jeg har hansker på?

9. Min onkel har gård. Han synder mot 3. Mosebok 19/19 fordi han planter to ulike avlinger på samme jorde. Kona er ikke noe bedre, fordi hun går med klær som er laget av to ulike stofftyper (blanding av bomull og polyester). Han har også den uvanen at han banner mye. Er det virkelig nødvendig at vi samler hele byen for å steine dem ( 3.Mosebok 24/11-16)? Er det ikke like greit å brenne de til døde i et familieselskap - slik vi pleier å gjøre med mennesker som ligger med sine slektninger (3. Mosebok 20/14)?

Jeg vet dere har gått i dybden på denne type problemstillinger. Jeg er sikker på at dere kan hjelpe meg. Takk for påminnelsen om at Guds ord er evig og uforanderlig!!

Mvh en fallen sjel i mørkets dal."

Gudsteorier

Følgende argumentasjon ligger til grunn for min ateisme:

1: Teorier som ikke er falsifiserbare er ikke valide.
2: Teorier som ikke er valide er bare bullshit.
3: Gudsteorier som er falsifiserbare vil alltid tape mot nullhypotesen om at det ikke finnes noen gud, med mindre de er så generelle at de mister all teoretisk substans.

Vitenskapelig sett finnes det altså ingen gud. Min ateisme er altså ingen tro, men er vitenskapelig basert, og vil motstå enhver signifikanstest mot hypoteser som sier det motsatte.

Og sist men ikke minst:
4: Gudsteorier som ikke er falsifiserbare er bare bullshit!

Monarkiet som moralens vokter?

Det finnes ingen allmenn moral. Min egen mangel på dannelse og respekt for konge og fedreland burde være argumentasjon nok for at det ikke finnes moralske normer som alle kan tilslutte seg. Selvsagt kan det finnes et moralsk fellesskap som på et aggregert nivå utgjør et flertall av befolkningen, men jeg skal ha meg frabedt at et moralsk flertall dikterer mine holdninger for meg.

Jeg var på konferanse for samfunnsøkonomer i Amsterdam forrige helg. Rasjonelle teoretikere er ikke lengre hva de engang var. Selv tidligere studenter av teoretikere som Mancur Olson går rundt og omfavner myke teorier om sosial kapital og annet fjas.

En danske deltok med et paper om økonomisk vekst og reformer i republikker og monarkier, hvor han antyder at den komparative styrke som monarkier fremviser kanskje kan forklares ut fra at monarker har en sosialt stabiliserende rolle. Han nevner ikke at det stabile politiske miljøet rett og slett kan skyldes fraværet av maktsøkende presidenter. Nå var det ikke dette som provoserte meg mest, men vedkommendes uttalelse under lunsjen at monarker fungerer som den allmenne morals vokter, og at det i seg selv er et argument for at de skandinaviske landene skal beholde monarkiene sine.

For noe vås! For det første skulle jeg altså få høre fra en økonom at det finnes allmenn moral, og for det andre skulle jeg få høre fra en ung danske at det er bra vi har monarker til å vokte denne.

Skal vi altså la mennesker fødes uten menneskerettigheter inn i arkaiske institusjoner fordi det moralske flertallet vil diktere sin dronning til å refse avvikere som undertegnede???

Nei, gi meg heller de kyniske rasjonelle teoretikere tilbake!

Skjærtorsdag

I dag er det skjærtorsdag, og en ypperlig dag til å starte denne bloggen på. Jeg har opprettet den i anledning av at jeg rett etter påske reiser til Jerusalem for å oppleve den religiøse galskaps høysete i nesten tre måneder.

Noen vil kanskje spørre seg hvorfor jeg reiser etter påske, men til mitt forsvar vil jeg si at jeg ikke er en ateistisk masochist. Jeg gidder ikke sitte midt i Jerusalem og sture mens alt er lukket rundt meg. Jeg har det vanskelig nok å forholde meg til 2x2 dagers lukking av butikker i Danmark, hvordan i all hverden skulle jeg kunne klare meg under Pesach i Israel???