Yes They Can!

To utmerkede taler ble holdt i natt. Den første hørtes ut som den kom fra den McCain som skulle stilt opp som republikansk kandidat, men kom fra den McCain som allerede for to måneder siden gav opp sitt kandidatur til fordel for de nykristenkonservative. Talen hans fikk meg til å savne den gamle McCain, men jeg er ikke lei meg for at den nye McCain tapte.

Obamas tale var fantastisk. Jeg er sikker på at han kommer til å bli en av de Store Amerikanske Presidenter! Det sies at befolkningen i et demokrati får de lederne de fortjener. Dette valget har gjenskapt min tillit til det amerikanske demokratiet, og det fabelaktige amerikanske folk har valgt en leder de virkelig fortjener!

Har McCain mistet forstanden?

John McCain var min favoritt ved nominasjonskampen i 2000, og igjen nå i 2008, men jeg har vært avholdende med å si at jeg ville stemt på ham som president før jeg visste hvem som kom til å bli hans visepresidentkandidat. Det viste seg å være fornuftig å vente, fordi McCains valg er særdeles ufornuftig!

Jeg jobber mye overtid for tiden, og hadde tenkt å sitte lenge på kontoret i går kveld, men da meldingene om valget av Sarah Palin kom klokken 17, ble jeg så forarget at jeg bare måtte komme meg ut og få meg en pils eller to.

En ung, karismatisk, og veltalende kvinne som visepresidentkandidat ville jeg normalt applaudert, men i dette tilfellet er det en kandidat uten nevneverdig erfaring. Som Jack Cafferty skriver i sin blog, er hun “in her first term as governor of Alaska, a state that has 13 people and some caribou”. Hennes tidligere erfaring er som ordfører i en by med knappe 7,000 innbyggere. I tillegg er hun kristenkonservativ evangelist og enda tydeligere abortmotstander enn det McCain er.

Det er forståelig at McCain lefler med høyresiden i partiet for å mobilisere dem ved valg. Det var mobiliseringen av kristenkonservative som vant Bush seieren i 2000 og 2004, og McCain er selv ingen tydelig kristen person. I hans seierstale i nominasjonskampen nevnte han Gud kun én gang, og det var ved standardavslutningen “may God bless you”. Selv jeg kunne funnet på å si noe så betydningsløst i avslutningen av en tale til kristne velgere, omtrent som når jeg sier “bless you” til noen som nyser. McCain trenger altså å godgjøre seg ovenfor kristne velgere, det forstår jeg godt. At han nå velger en person uten erfaring, og med en nyfødt sønn med Downs syndrom, viser McCains ego, og at han ikke har tiltenkt henne noen rolle i det Hvite Hus. Problemet er at hun står bare et svakt hjerteslag unna å selv bli president. Det skremmer! McCain er nå eldre enn det hans far og farfar rakk å bli.

Det er tydelig at den eneste rolle hun er tiltent er å sanke velgere for McCain. Det er mulig at hun sanker kristne velgere for ham, men frustrerte Hillarytilhengere kan umulig falle for et så platt triks. Som ’Doug’—en av Caffertys lesere—skriver: “Had I known that being a hockey mom, being under 45, and having virtually no political experience was the desired VP running mate for McCain, I would have asked my wife to throw her hat into the ring… McCain has just handed the presidency to Obama.”

Vi vil kunne se tilbake på denne dagen og si at det var den 29. august 2008 at John McCain tapte valget til Barack Obama—en kandidat som har vist langt bedre forstand i sitt valg av visepresidentkandidat, og som ville fått min stemme hvis jeg hadde vært amerikaner.

Til nye og gamle lesere

... må jeg beklage at jeg ikke har hatt tid det siste halvåret til å skrive nye innlegg. Det kommer jeg neppe til å ha det nærmeste halve året også. Det ligger likevel litt å lese her inne, og det meste er ikke tidsavhengig, så nye lesere kan sikkert både glede seg og forargre seg over mine tidligere poster.

Siden min gode venn Eirik Løkke (Kapitalismus) fikk oppslag i BA om sin deltakelse på Republikanernes "convention" og dermed flere nye lesere, dropper det fra tid til annen innom en eller to som har klikket på linkene hans. Uansett hvordan du havnet her: Velkommen skal du være!