31 juli 2009

Sommereffekt? Gjennomsnitt vs prediksjoner for juli

AP og FrP over trenden, Høyre, Rødt og småpartiene som forventet, SV og sentrumspartiene under trenden.

Det som er mest interessant når prediksjonene for juli skal måles opp mot fasit, er spørsmålet hvorvidt den såkalte sommereffekten har gjort seg gjeldende. I tidsseriene som ligger til grunn for prediksjonene er juli tatt ut, så jeg har ikke kunnet modellere inn noen sommereffekt i modellene mine. Prediksjonene for juli er derfor basert på observerte trender uten korreksjon for en eventuell sommereffekt.

Det kan påstås at denne effekten er mindre i år enn tidligere, ettersom meningsmålingsinstituttene nå i større grad inkluderer mobilabonnenter i sitt utvalg. Dette kan ha redusert sommereffekten, men likevel mener jeg å se spor av den i mine tall.

La oss så ta en titt på de publiserte meningsmålingene i—og med data fra—juli.


(klikk på tabellen hvis den ses dårlig)

Tabellen viser de syv publiserte målingene, samt gjennomsnittet, min prediksjon (se tidligere blogginnlegg), og differansen mellom gjennomsnittet og prediksjonene.

Differansene er nå større enn tidligere. Det gjennomsnittlige absolutte avviket er nå 0.6 prosentpoeng, mot 0.4 i april og juni og 0.5 i mai.

De største differansene er for Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Jeg har tidligere ikke truffet så godt for AP, og begrunnet dette med at AP viser en økende oppslutning stikk mot en negativ grunnleggende trend. FrP har jeg derimot truffet meget godt på. I juniprediksjonen manglet jeg 0.3 prosentpoeng på FrP, basert på data som var tre måneder gamle.

Denne gangen bommer jeg på FrP med 1.9 prosentpoeng, basert på data som er én måned gamle. Julitallene for FrP er altså nesten 2 prosentpoeng over det forventede nivå basert på observerte trender. Men: disse trendene er altså ikke korrigert for en eventuell sommereffekt.

Hvis vi så ser på SV og sentrumspartiene, så var det gjennomsnittlige absolutte avviket 0.3 i april, 0.35 i mai og 0.2 i juni. I juli var det absolutte avviket 0.5. Men til forskjell fra de foregående månedene lå samtlige fire parti under den forventede oppslutning i juli. Hvis man inkluderer fortegn i gjennomsnittene var gjennomsnittet -0.1 i april og mai, -0.05 i juni, og -0.5 i juli! I snitt lå altså de fire partiene omtrent på forventet oppslutning i april, mai og juni, og et halvt prosentpoeng under i juli! Det tilskriver jeg sommereffekten.

Samlet sett gir altså disse fire partiene de to prosentpoengene som FrP ligger over den forventede oppslutningen. Arbeiderpartiets oppslutning i juli virker altså reell, mens FrPs, SVs og sentrumspartienes oppslutning virker artifaktuell.

Så var det Rødt og Høyre. Disse har jeg beskrevet i detalj tidligere, og lite synes å ha forandret seg. Høyre sliter, og kan ikke unnskylde seg med noen sommereffekt. De sliter som forventet!

August og september

Tabellen under viser gjennomsnittet for juli, samt prediksjonene for juli, august og valget. I prediksjonene får Rødt først et løft fra juli til august, så fra august til valget. Dette er mobiliseringseffekter som jeg har målt gjennom den inneværende og foregående stortingsperiode. Tilsvarende løfter også Senterpartiet og Venstre seg, mens Arbeiderpartiet først får sitt løft fra august til valget. Verken SV, KrF eller Høyre har slike mobiliseringseffekter å vise til (når annen variasjon i tidsseriene har blitt kontrollert for). SV og KrF har strengt tatt hatt sterke negative effekter i valg de seneste valgene, men den statistiske effekten av det er jeg ikke villig til å modellere inn her, fordi det vil sende de to partiene langt under sperregrensen. I stedet er det rimelig å anta at de to partiene følger trenden fra den siste stortingsperioden, som er tilnærmet helt flat for begge partiene.



Fremskrittspartiet er modellert inn med en negativ effekt i både valgkampen (august) og selve valget. Partiet er allerede fullmobilisert, og har mange av hjemmesitterne i 2005 som svarer at de vil stemme FrP nå. Etter hvert som de andre partiene får i gang sin mobilisering, vil oppslutningen om FrP avta. Statistisk sett tilsier modellen min at FrP skal ende med 21.4%, men jeg tror FrP klarer seg bedre enn som så. Summen av prediksjonene mine når heller ikke opp i 100%, og min antakelse er at FrP, på grunn av sin enormt sterke organisering nå i forhold til tidligere, vil stikke av med tilnærmet alle de resterende 1.7 prosentpoeng.

Så langt har prediksjonene i hovedsak vært basert på trender, og er derfor ikke noe særlig hokus-pokus (for flere parti kan 90% av variasjonen i oppslutning forklares ut fra forrige måneds oppslutning alene), men i august blir mobiliseringseffektene lagt til. Oppsummeringen min av augustgjennomsnittet blir derfor spennende, fordi det vil vise hvor godt jeg treffer i mine modeller for mobiliseringseffekter i oppløpet til valget.

Det blir likevel ikke på langt nær så spennende som selve valget. Prediksjonsintervallene i modellene mine (se de enkelte tabellene for hvert parti) tilsier at det er umulig å anslå presist hvilken regjering landet kommer til å få etter den 14. september.

20 juli 2009

Hvem er de mest realistiske statsministerkandidatene? (v.2)

Enkel spillteori ...


... viser at de regjeringsalternativene som har størst sjanse til å få fremforhandlet sine statsbudsjett dersom det rødgrønne flertallet ryker er en regjering bestående av Høyre, Venstre og KrF opp mot en regjering bestående av AP i en eller flere konstellasjoner. Erna Solberg og Jens Stoltenberg vil være de statsministerkandidatene med best muligheter, mens Siv Jensen vil ha dårligst sjanse til å få gjennom et budsjett.

Det er fordi en HVK-regjering vil ha forhandlingsmuligheter til begge sider (avhengig av FrPs preferanser), og en ny Stoltenbergregjering kan ha forhandlingsmuligheter til begge sider. En regjering med opposisjon på begge sider har den andre siden som forhandlingskort, mens en regjering bestående av fløypartier kun har kabinettspørsmål som forhandlingskort.

En regjering med Siv Jensen som statsminister vil derfor enten raskt bli tvunget til å stille kabinettspørsmål, eller bli tvunget til å moderere sin politikk kraftig.

Det mest realistiske regjeringsalternativet til den sittende regjeringen er derfor Høyre, Venstre og KrF, og den mest realistiske utfordreren til Jens Stoltenberg er Erna Solberg. Ikke Siv Jensen.

14 juli 2009

Regjeringen må ta stilling nå - si nei til datalagringsdirektivet!

Bloggkampanje mot datalagringsdirektivet

Personvern er en grunnleggende verdi i et demokrati. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

Vi krever at regjeringen sier ifra nå før valget om de vil gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikke. Å ikke ta stilling, slik regjeringen har gjort i over tre år, er det samme som stilltiende aksept.

Regjeringen må ta stilling nå - si nei til datalagringsdirektivet!

Følgende støtter saken og har samme eller et lignende innlegg på sin blogg:

Lars-Henrik Paarup Michelsen, 2.kandidat - Hordaland Venstre
Mads Munthe-Kaas, Bergen Venstre
Carl Christian Grøndahl, Bergen Venstre
Vox Populi; Blogger Knut Johannessen
Virrvarr; Blogger Ida Jackson
Per Aage Pleym Christensen, Liberaleren
Even Sandvold Roland, evensr/#drittunge
Torstein Dahle, Partileder Rødt
Robert Sørensen, www.teknonytt.com
Boye Bjerkholt, Leder Skedsmo Venstre
Runar Mæland, ungdomskandidat Hordaland Venstre
Jonas Eilertsen, 1. nestleder Unge Venstre
Tanketom, Andreas H. Opsvik
Jon Lien, master på Politisk Økonomi
Svein Ølnes, It-forsker & bonde
Stian Skår Ludvigsen, Bergen Venstre
Vampus, Blogger Heidi Nordby Lunde
Bjørn Magne Solvik, høyremann i Nordkapp
Erlend Sand, Leder Europeisk Ungdom
Bjørn Stærk, Blogger
Bjørge Solli, blogger
Bjørn Smestad, Lærer
Odd Bovim, Blogger & advokat
Unge Venstre/Den tredje vei
Pål Hivand, Blogger og kommunikasjonsrådgiver
Linn Beate Kaald Thoresen, Venstrepolitiker Oslo
unknownrebel
Gisle Hannemyr, Forsker, informatikk/internett
Ungdom mot EU
Jan Bojer Vindheim, Miljøpartiet De Grønne
Stian Andreassen, Blogger, IT-mann, Student
Øyvind Strømmen, journalist, skribent, webdesigner

Du kan bli med ved å bruke denne teksten eller en variant av den på egen nettside. Du kan også støtte saken ved å spre budskapet på twitter, facebook, origo eller andre nettsteder du anser som relevante. Du kan også snakke med folk du møter på jobben, hjemme, på kafe og i ferien. Du bør også signere oppropet mot EUs datalagringsdirektiv, melde deg inn i facebookgruppa mot direktivet og støtte liberalerens epostkampanje. Dersom du vil lære mer kan du starte med EMK artikkel 8 og Reservasjonsrett EØS

Creative Commons License

"Regjeringa må ta stilling nå - si nei til datalagringsdirektivet!" er publisert med lisensen Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Norway License. I korthet betyr det at du fritt kan bruke denne teksten (til og med gjøre endringer) på egne sider, så lenge du bruker samme lisens og lenker tilbake til denne siden.

03 juli 2009

Oppdaterte prediksjoner

Et halvt år før valget lagde jeg noen prediksjoner for stortingsvalget for Venstres stortingsgruppe. Disse har vist seg å treffe meget godt så langt:




Som jeg har vist i mitt forrige innlegg har Arbeiderpartiet ikke bare gjort det bedre enn forventet, men partiet har også en stigende formkurve i motsetning til forventet negativ trend. Prediksjonene de siste tre månedene har vært forbausende korrekte for de andre partiene, men på grunn av avvikene for Arbeiderpartiet, samt at jeg nå har tre ekstra måneder med informasjon til grunn for prediksjonsmodellene (som er basert på tidsserieregresjon), velger jeg nå å oppdatere prediksjonene.

For de som ønsker å lese mer om prediksjoner før de går videre anbefaler jeg min kollega Sveinung Arnesens blogg på Vox Publica, forecastingprinciples.com, samt min forrige bloggpost.


Rødt

Tabellen her er noe kryptisk, og det skyldes direkte utskrift fra statistikkprogrammet STATA. Desimaltallene skal ikke tas så høytidelig. Vi opererer normalt med kun ett desimaltall i valgdata, men utskriften kommer automatisk med seks. Tallene helt til venstre kan ignoreres. Den første kolonnen inne i boksen viser månedene, med de månedene jeg ikke har data for i parantes. Snitt_R er gjennomsnittet for Rødt av de ti nasjonale målingene som kommer hver måned. Pred_R er prediksjonene måned for måned, N_pr_R er den nedre grense for prediksjonen, og O_pr_R er den øvre grense. Som dere kan se, gjør de nye målingene at prediksjonen for Rødt justeres litt ned.


SV


Arbeiderpartiet


Se min forrige bloggpost for kommentarer om Arbeiderpartiet.


Senterpartiet


KrF


Venstre


Høyre


Se min forrige bloggpost for kommentarer om Høyre.


FrP


Prediksjonen tilsier at FrP gjør et langt dårligere valg enn det meningsmålingene viser. Det finnes det gode grunner for. Bakgrunnsdataene til meningsmålingene viser at FrP ikke bare er tilnærmet fullmobilisert av velgere som også i 2005 stemte FrP, men også at det er mange respondenter som svarer at de satt hjemme i 2005, men som nå vil stemme FrP. Disse er ikke velgere FrP kan stole på. Satt de hjemme i 2005, er sjansen stor for at de også i år velger sofaen. FrP skal altså ned til valget i forhold til meningsmålingene. Prediksjonen er basert på historiske data, deriblant de to siste fylkestingsvalg og det siste stortingsvalget, og modellen justerer derfor FrP ned i henhold til den negative valgeffekt som beregnes i regresjonsmodellen som ligger til grunn.

Men valgresultat er ikke bare statistiske beregninger av fortiden. Menneskelig innsats og nye begivenheter spiller også inn. FrP har aldri vært så godt organisert som det de er nå. Jeg antar derfor at det blir feil å beregne tilsvarende negative valgeffekter for FrP som tidligere. Jeg vil derfor anta at FrP gjør et noe bedre valg enn det prediksjonen tilsier. Jeg forventer dog ikke at FrP klarer å bryte den øvre prediksjonsgrensen på 27.2%, sannsynligvis blir resultatet et godt stykke under dette. Jeg gjør noen justeringer av FrPs oppslutning lengre nede.


Andre parti


Oppsummeringen av prediksjonene ses i de øverste radene i tabellen under. Den viser at Rødt ligger an til 2 mandater, de rødgrønne til 87 mandater, og de ikke-sosialistiske til skarve 80 mandater. Men: prediksjonene når ikke opp i 100 prosent. Valg er et nullsumspill, der samtlige stemmer nødvendigvis må fordeles, og prediksjonene har 1.7 prosentpoeng til overs for partiene å kjempe om. I henhold til det jeg har skrevet om FrP over, forventer jeg at Siv Jensen & Co tar nær sagt alle 1.7 prosentpoeng. Jeg har derfor satt opp et Scenario 1 der restsummen tilfaller FrP. I så tilfelle havner Rødt på vippen. I en sånn situasjon vil Arbeiderpartiet være mest tjent med å regjere alene, og for å unngå dette, vil SV være mest tjent med å forsøke å kapre velgere fra Rødt. Jeg har derfor satt opp et Scenario 2 der SV henter 0.3 prosentpoeng fra Rødt og FrP tar restsummen på 1.7.


Mandatfordeling og to mulige scenarier



Selv i Scenario 2 vil Stoltenberg sikre regjeringsmakten. Mine tidligere beregninger for Venstre viser at Sponheim har godt belegg for å forvente 8.3% til høsten. Venstre har 1-2 prosentpoeng å hente på å mobilisere tvilere, samt vist en god evne til å tiltrekke seg velgere fra nettopp de velgergruppene Sponheim har utpekt: Frustrerte miljøvelgere fra SV, akademikere og moderate fra AP, og "dannede høyrevelgere". Klarer venstre 8.3% får partiet 13 mandater, men minst to av disse tre ekstra må hentes fra SV eller AP for at Jens Stoltenberg skal miste regjeringsmakten.

Det ligger an til at Torstein Dahle og Lars Sponheim blir jokerne i dette valget.

-------------------------------------------------------------------------------------

Tilføyelse (som svar på kommentar fra Stian Oen):

Tilpasning mellom regresjonslinje og valgresultater blir litt kunstig, fordi valgresultatene er lagt til grunn i regresjonsmodellene. Informasjon om valgene blir altså brukt til å tilpasse regresjonslinjen også til disse tidspunktene. Men som du spør skal du få svar:




NB: Tabellene ses bedre hvis man klikker på dem.


Som man kan se treffer regresjonslinjen valgene meget godt for RV (nå Rødt) og AP. Fylkestingsvalget i 2003 for Høyre og FrP mangler. Det er fordi endringene i oppslutning i forrige stortingsperiode var vanskelige å modellere for disse to partiene (se graf for Høyre i forrige bloggpost). At modellen treffer på desimaltallet for forrige fylkestingsvalg for SP indikerer at den ikke vil treffe like godt for neste stortingsvalg, fordi partiet har markant forskjellig oppslutning i de to typer valg. Dette tas høyde for i prediksjonen, og den positive effekten av valg for SPs vedkommende i forhold til meningsmålinger justeres ned til 1/3. På grunn av at SV har hatt så markante tap i valg i forhold til meningsmålinger, velger jeg å ikke forutsette at tilsvarende negative valgeffekter vil slå ut til høsten. Prediksjonen for SV i 2009 er derfor kun basert på nåværende trender.

For øvrig treffer modellen stort sett på begge sider av resultatene, noe som er forventet i regresjoner. Det er derfor vanskelig å vurdere ut fra dette hvorvidt valgresultatet kommer til å bli som predikert. I tillegg kommer den menneskelige faktor og tilfeldige svingninger som statistiske modeller stort sett bare kan ta høyde for ved hjelp av prediksjonsintervallet (som kun unntaksvis brytes--og bare så vidt--av FrP).

Trendene er likevel sterke, og kan være vanskelige å bryte, noe både SV, Høyre og KrF ser ut til å erfare for tiden.